lymfom

Lymfom er en samlebetegnelse for forstørrede lymfeknuter eller lymfeknutehevelse og svulster i lymfevevet. Ondartede lymfomer er ondartede nye vekster (neoplasi). Ondartede lymfomer rammer hovedsakelig eldre mennesker. Alderstoppen er i det 6. tiåret av livet. Imidlertid er det også ondartede lymfomer som vises i barndommen. WHO-klassifiseringen skiller mellom Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom. Sistnevnte er delt inn i B-celle lymfomer og T-celle lymfomer (Wikipedia). Hodgkins sykdom er en sjelden sykdom som rammer to til tre tilfeller per 100 000 mennesker per år. Lymfekjertelkreft kan oppstå i alle aldre. Personer mellom 20 og 30 år blir hyppigst syke. En annen, noe mindre frekvenstopp finnes hos personer over 65 år. Med en kombinasjon av kjemoterapi og strålebehandling kan Hodgkins sykdom kureres i over 90 prosent av tilfellene. Selv i avanserte stadier er det fortsatt en sjanse for bedring. Uten behandling er sykdommen vanligvis dødelig. Avhengig av typen og omfanget av de påviste lymfomcellene, er det 2 forskjellige typer Hodgkins sykdom:
1) Lymfocytt-dominerende form av Hodgkins lymfom (relativt sjelden med ca. 5%).                 2) Klassisk Hodgkin-lymfom:
a) nodulær skleroserende type (med ca. 65 % den vanligste formen).
b) blandet type (ca. 25 %)
c) klassisk type rik på lymfocytter (med ca. 4 % av tilfellene).
d) Klassisk type med få lymfocytter (relativt sjelden med ca. 1%).
e) uklassifiserbart Hodgkin-lymfom.
Hodgkins sykdom kan behandles relativt godt med kombinert kjemoterapi og strålebehandling. Kjemoterapi gis vanligvis først, etterfulgt av stråling. Kjemoterapi tar sikte på å drepe de ondartede lymfomcellene. Flere cytostatika gis med jevne mellomrom (sykluser) i henhold til en fast tidsplan. Hodgkin lymfom er svært følsom for stråling. Bivirkninger av behandlingen er uunngåelige, siden både kjemoterapi og strålebehandling angriper ondartet så vel som sunt vev. Kvalme, oppkast, diaré, hårtap, slapphet, betennelse i slimhinnene og infeksjonssykdommer kan forekomme. Mulige langtidseffekter av behandlingen er organskader, for eksempel skjoldbruskkjertelen, lungene og hjertet. Risikoen for sekundær kreft kan økes av behandlingen. Fertilitet kan også bli påvirket. Ved Hodgkins sykdom er en transplantasjon av blodstamceller – disse er forløperceller til det bloddannende systemet – et alternativ hvis det er tilbakefall og gjentatt konvensjonell kjemoterapi eller strålebehandling ikke ser ut til å være effektiv. Her tas pasientens egne blodceller etter konvensjonell kjemoterapi og disse overføres tilbake etter en høy dose, som ødelegger hele det hematopoetiske systemet (autolog blodstamcelletransplantasjon). Dette får det bloddannende systemet til å gjenta seg igjen.
Non-Hodgkins lymfom omfatter gruppen av alle maligne lymfomer, dvs. monoklonale neoplasmer av B- eller T-celler som ikke har egenskapene til Hogkins lymfom. B-celle lymfomer utgjør omtrent 80-85 % av non-Hodgkin lymfomer. Forekomsten er 5-10 per 100 000/år. Menn rammes oftere enn kvinner. Det er en opphopning fremfor alt i alderdommen. En drastisk økt risiko for sykdom eksisterer med HIV-sykdom (flexion.doccheck.com).                  Avhengig av hvordan det sprer seg i kroppen, er Hodgkins lymfom tildelt ett av 4 stadier (ifølge Ann-Arbor):
Stadium I: Involvering av bare én lymfeknuteregion.
Stadium II: Involvering av lymfeknuter på den ene siden av mellomgulvet (bryst eller mage). Involvering av 2 eller flere lymfeknuteregioner.
Stadium III: Involvering av lymfeknuter på begge sider av diafragma (både thorax og abdomen), involvering av 2 eller flere lymfeknuteregioner.
Trinn IV: Involvering av ett eller flere ekstralymfatiske organer (hjerne, bein) uavhengig  mønsteret for involvering av lymfeknuter. Non-Hodgkin lymfombehandling avhenger av typen lymfom og er derfor forskjellig. Generelt reagerer høygradige lymfomer langt bedre på terapi enn lavgradige lymfomer. Av denne grunn er det sjanser for en kur i alle stadier av sykdommen ved høygradig non-Hodgkins lymfom, mens dette vanligvis bare er mulig i stadier I og II ved lavgradig non-Hodgkins lymfom. Lavgradig non-Hodgkins lymfom (stadier I og II) kan ofte kureres med stråling alene. Ved høygradig non-Hodgkin lymfom og avansert lavgradig non-Hodgkin lymfom (stadier III og IV) er kjemoterapi etter KOLS-skjemaet vanligvis nødvendig. KOLS står for kombinasjonen av aktive ingredienser: Cyklofosfamid, Hydroxydaunorubicin, Oncovin og Prednisolon. Hvis non-Hodgkins lymfom allerede er fremskreden, kan "se-og-vent"-strategien også være nyttig. Dette er imidlertid bare mulig hvis lymfomet vokser veldig sakte. En annen behandlingsmetode er antistoffterapi. Den bruker det faktum at kreftcellene har visse proteiner på overflaten. De administrerte antistoffene kan gjenkjenne disse proteinene og danne et kompleks med den defekte cellen, som et resultat av at den blir ødelagt. Antistoffbehandling utføres i kombinasjon med kjemoterapi. Benmargstransplantasjon eller transplantasjon av stamceller fra blodet er også mulige terapiformer for non-Hodgkins lymfom ( www.netdoktor.de ).
Et annet behandlingsalternativ er dendritiske celler. En terapeutisk fordel ved lymfom er vitenskapelig bevist. Både behandling som monoterapi med dendrittiske celler og kombinasjonsbehandling med kjemoterapi eller strålebehandling er mulig. Dette reduserer bivirkningene av disse terapiene og styrker immunforsvaret.